Fordypningsprogram i marin rewilding og gjenoppretting av arter
Dette fordypningsprogrammet gjør deg i stand til å planlegge gjenopprettingen av truede marine arter og de økologiske prosessene som holder havet i gang. Du studerer bestandsøkologi, rollen til rovdyr og næringsnett, områdevern, gjenutsetting og reduksjon av trusler som bifangst. Du lærer å bruke tilnærmingen marin rewilding med varsomhet, basert på vitenskapelig dokumentasjon, bestandsovervåking og samarbeid med fiskere og kystsamfunn.
Sjekk av forkunnskaper
Dette er ferdighetene programmet gir deg. Kryss av for dem du allerede behersker, så forteller vi deg hvilken del av pensum som er for deg.
Du starter fra bunnen av i dette faget. Programmet er laget nettopp for det.
Hva er Fordypningsprogram i marin rewilding og gjenoppretting av arter?
Dette fordypningsprogrammet gjør deg i stand til å planlegge gjenopprettingen av truede marine arter og de økologiske prosessene som holder havet i gang. Du analyserer næringsnett og nøkkelarter, bruker bestandsdynamikk og levedyktighetsmodeller, utformer tiltak mot bifangst og forringelse av habitater, og utarbeider gjenopprettingsplaner med målbare mål, noe som åpner døren til arbeid innen naturvern, offentlig forvaltning, frivillige organisasjoner og forskning.
Det som skiller fordypningsprogrammet fra andre: en prosessbasert tilnærming som tar sikte på å gjenopprette økologiske funksjoner, ikke bare enkeltarter; dekning av de store marine artsgruppene, med sjøpattedyr, havskilpadder, haier, sjøfugl, fisk og habitatdannende arter; et vitenskapelig grunnlag i bestandsøkologi, bevaringsgenetikk og levedyktighetsanalyse; forvaltning i virkeligheten, med verneområder, fiskerier, bifangst og konflikter med menneskelig bruk; og et sluttprosjekt der du utarbeider en gjenopprettingsplan for en bestemt art eller et bestemt havområde.
Høydepunkter i programmet
- Prosessbasert tilnærming: gjenopprette økologiske funksjoner, ikke bare enkeltarter.
- Store marine artsgrupper: sjøpattedyr, havskilpadder, haier, sjøfugl, fisk og habitatdannende arter.
- Vitenskapelig grunnlag: bestandsøkologi, bevaringsgenetikk og levedyktighetsanalyse.
- Forvaltning i virkeligheten: verneområder, fiskerier, bifangst og konflikter med menneskelig bruk.
- Moderne overvåking: telemetri, passiv akustikk, miljø-DNA og droner.
- Sluttprosjekt: en gjenopprettingsplan for en bestemt art eller et havområde.
Studieplan for Fordypningsprogram i marin rewilding og gjenoppretting av arter
11 moduler. Velg en modul for å se innholdet.
Grunnlaget for marin rewilding
- 1.1. Opprinnelsen og utviklingen av begrepet rewilding
- 1.2. Rewilding på land og i havet
- 1.3. Forskyvning av referansenivåer
- 1.4. Tap av dyreliv i havet
- 1.5. Gjenoppretting av økologiske prosesser
- 1.6. Passiv og aktiv rewilding
- 1.7. Prinsipper og kriterier for god skikk
- 1.8. Risiko og kritikk av tilnærmingen
- 1.9. Forholdet til økologisk restaurering
- 1.10. Eksempler på naturlig gjenoppretting i havet
Marin bestandsøkologi
- 2.1. Bestanders struktur og dynamikk
- 2.2. Livssykluser og forplantningsstrategier
- 2.3. Vekst og dødelighet
- 2.4. Konnektivitet mellom bestander
- 2.5. Metapopulasjoner
- 2.6. Estimering av bestandsstørrelse
- 2.7. Merking og gjenfangst
- 2.8. Modeller for bestandsdynamikk
- 2.9. Levedyktighetsanalyse for bestander
- 2.10. Allee-effekten og små bestander
Næringsnett og nøkkelarter
- 3.1. Strukturen i marine næringsnett
- 3.2. Nøkkelarter og økosystemingeniører
- 3.3. Topprovdyr
- 3.4. Trofiske kaskader
- 3.5. Planteetere og kontroll av habitater
- 3.6. Gjenoppretting av rovdyr og indirekte effekter
- 3.7. Næringspumper drevet av store dyr
- 3.8. Økosystemmodeller
- 3.9. Indikatorer for trofisk integritet
- 3.10. Eksempler på trofisk gjenoppretting
Truede arter og bevaringsstatus
- 4.1. IUCNs rødliste
- 4.2. Trusselkriterier
- 4.3. Sjøpattedyr
- 4.4. Havskilpadder
- 4.5. Haier og skater
- 4.6. Sjøfugl
- 4.7. Fisk og store trekkende arter
- 4.8. Virvelløse dyr og habitatdannende arter
- 4.9. CITES- og CMS-konvensjonene
- 4.10. Prioriteringer i naturvernet
Trusler og avbøtende tiltak
- 5.1. Bifangst i fiskeriene
- 5.2. Tekniske tiltak i fiskeredskaper
- 5.3. Kollisjoner med fartøy
- 5.4. Undervannsstøy
- 5.5. Kjemisk forurensning og plast
- 5.6. Tap og forringelse av habitater
- 5.7. Klimaendringer og forskyvning av artenes utbredelse
- 5.8. Nye sykdommer
- 5.9. Fremmede arter
- 5.10. Vurdering av samlede trusler
Områdevern og marine verneområder
- 6.1. Typer marine verneområder
- 6.2. Fiskefrie reservater og reservateffekten
- 6.3. Overføring av biomasse
- 6.4. Utforming av nettverk av verneområder
- 6.5. Korridorer og konnektivitet
- 6.6. Andre effektive arealbaserte bevaringstiltak
- 6.7. Internasjonale vernemål
- 6.8. Overvåking og håndheving
- 6.9. Vurdering av effektivitet
- 6.10. Forvaltning av verneområder på det åpne hav
Gjenutsetting, flytting og avl
- 7.1. IUCNs retningslinjer for flytting av arter
- 7.2. Gjennomførbarheten av en gjenutsetting
- 7.3. Valg av kildebestander
- 7.4. Avl i fangenskap og rollen den har
- 7.5. Programmer for tidlig oppfôring av havskilpadder
- 7.6. Rehabilitering og utsetting av ville dyr
- 7.7. Bevaringsgenetikk
- 7.8. Dyrevelferd ved inngrep
- 7.9. Overvåking etter utsetting
- 7.10. Erfaringer fra gjenutsettingsprogrammer
Teknologi for overvåking og observasjon
- 8.1. Visuelle tellinger og flytellinger
- 8.2. Fotoidentifikasjon
- 8.3. Satellitt- og akustisk telemetri
- 8.4. Passiv akustikk
- 8.5. Miljø-DNA
- 8.6. Droner og fjernmåling
- 8.7. Folkeforskning i overvåkingen
- 8.8. Databaser for naturmangfold
- 8.9. Kunstig intelligens for artsidentifikasjon
- 8.10. Utforming av overvåkingsprogrammer
Den menneskelige dimensjonen og styring
- 9.1. Kystsamfunn og rewilding
- 9.2. Fiske og gjenoppretting av arter
- 9.3. Konflikter mellom dyreliv og menneskelig aktivitet
- 9.4. Lokal økologisk kunnskap
- 9.5. Ansvarlig naturturisme
- 9.6. Rettslige rammer for vernede arter
- 9.7. Styring med medvirkning
- 9.8. Kommunikasjon og offentlig oppfatning
- 9.9. Finansiering av gjenopprettingsprogrammer
- 9.10. Etikk ved inngrep i naturen
Globale endringer og langsiktig gjenoppretting
- 10.1. Framskrivinger av artenes utbredelse
- 10.2. Klimatiske refugier
- 10.3. Evolusjon og tilpasning
- 10.4. Nye økosystemer
- 10.5. Adaptiv forvaltning
- 10.6. Gjenopprettingsscenarioer
- 10.7. Beslutninger under usikkerhet
- 10.8. Prioritering av arter og områder
- 10.9. Regional skala og havskala
- 10.10. Framtiden for marin rewilding
Sluttprosjekt
- 11.1. Valg av art eller område
- 11.2. Vurdering av bevaringsstatus
- 11.3. Trusselanalyse
- 11.4. Fastsetting av gjenopprettingsmål
- 11.5. Valg av tiltak
- 11.6. Aktøranalyse
- 11.7. Utforming av overvåkingsprogrammet
- 11.8. Budsjett og finansiering
- 11.9. Skriving av prosjektrapporten
- 11.10. Presentasjon for et vurderingspanel
Varighet og format for Fordypningsprogram i marin rewilding og gjenoppretting av arter
Programmet er på 1 500 timer. Fortell oss hvor mange timer du kan studere i uken, så sier vi deg når du faktisk blir ferdig.
Dette er tempoet de fleste studentene fullfører i. Det passer godt med delbetalingsplanen.
Faglig ledelse og fagstab
Undervisningsteamet i Navalis: yrkesaktive fagfolk som underviser og veileder i programmene.
Dr. Marina AlcoverFaglig leder og leder for kvalitetssikring
Siv.ing. Diego CifuentesFørstelektor i skipssveising og ikke-destruktiv testing; leder for QA/QC av sveiseforbindelser
Kapt. Javier Abaroa (MCA)Førstelektor i skipsmanøvrering, elektronisk navigasjon (ECDIS/radar/ARPA) og GMDSS; koordinator for STCW-etterlevelse og ressursstyring på broen
Dr. Pau FerrerFørstelektor i skipsteknikk og simulering; leder for Laboratoriet for hydrodynamikk og CFD
Dr. Nuria LlobregatFørstelektor i maritim meteorologi, SAR og operasjonell sikkerhet; koordinator for risikostyring i navigasjon
Siv.ing. Javier BañulsFørstelektor i elektroteknikk, automasjon og ETO-ingeniørfag; koordinator for elektronisk integrasjon og maskinromsalarmer
Siv.ing. Sofía MarquinaFørstelektor i materialer, kompositter og korrosjonsbeskyttelse; koordinator for fagområdet avanserte malinger og belegg
Siv.ing. Tomás RieraFørstelektor i fremdrift, alternativ energi og hybridsystemer; koordinator for energiytelse og vibrasjonerMål for Fordypningsprogram i marin rewilding og gjenoppretting av arter
Karrieremuligheter etter Fordypningsprogram i marin rewilding og gjenoppretting av arter
Spørsmål om Fordypningsprogram i marin rewilding og gjenoppretting av arter
Det er en tilnærming som søker å gjenopprette arter og økologiske prosesser slik at økosystemene på lang sikt kan opprettholde seg selv med minst mulig menneskelig inngripen.
Det inneholder ikke direkte håndtering av dyr; du jobber med protokoller, dokumenterte caser og overvåkingsdata.
Nei. Håndtering av vernet dyreliv krever egne tillatelser og opplæring som dette programmet ikke erstatter.
Ja. Bifangst og samarbeid med fiskerinæringen er sentrale temaer i programmet.
Du utarbeider en gjenopprettingsplan for en art eller et havområde, med tilstandsvurdering, tiltak, overvåking og budsjett.
Fordypningsprogrammet gjennomføres helt på nett, med en virtuell campus som er tilgjengelig døgnet rundt, direktesendte økter som tas opp, og veiledning. Det omfatter 1 500 studietimer fordelt på 11 moduler på rundt 136 timer hver, og du går fram i ditt eget tempo innenfor tidsplanen du får når du melder deg på.
Flere programmer innen Biologi og bevaring
Opptaksprosess
Du trenger ikke vente på å bli ringt opp. Er dokumentene dine i orden, kan du melde deg på i samme økt.
- Profil: rettet mot ferdigutdannede innen biologi, marine fag eller veterinærmedisin som vil spesialisere seg på artsbevaring, ansatte i naturforvaltningen som forvalter vernede arter og havområder, fagfolk i frivillige organisasjoner og redningssentre som jobber med truet marint dyreliv, fiskeriforvaltere som vil forene fiske med gjenoppretting av arter, og miljørådgivere som vurderer virkninger på vernet dyreliv og habitater. En grad innen biologi, marine fag, veterinærmedisin, miljøfag eller et beslektet fagfelt, eller dokumentert yrkeserfaring fra naturvern eller havforvaltning, anbefales.
- Språk: gode nok norskkunnskaper til å følge undervisningen og den tekniske dokumentasjonen.
- Tekniske ressurser: en datamaskin med stabil internettforbindelse, en oppdatert nettleser og et kamera til direktesendte økter og prosjektpresentasjoner.
- Opptak: søknad på nett, gjennomgang av profilen din og et kort intervju med fagteamet.
- 01SøknadPersonopplysninger, bakgrunn og dokumenter.
- 02Umiddelbar gjennomgangVi sjekker at alt er komplett og i orden.
- 03PåmeldingVelg engangsbetaling eller delbetaling og sikre deg plassen.
Opptaket er foreløpig til komiteen har godkjent dokumentene du har sendt inn. Oppfyller du ikke kravene, får du hele beløpet tilbake.
Spør oss før du melder deg på
Legg igjen kontaktinformasjonen din, så skriver opptakskontoret til deg og svarer på det du lurer på. Er du allerede sikker, kan du søke og betale i samme økt.