Fagdiplom i forebygging av maritime ulykker
En helhetlig opplæring i å identifisere og redusere risiko i det maritime miljøet, undersøke ulykker og håndtere nødsituasjoner. Et privat, profesjonelt nettprogram med sertifikat fra Navalis Institute.
Sjekk av forkunnskaper
Dette er ferdighetene programmet gir deg. Kryss av for dem du allerede behersker, så forteller vi deg hvilken del av pensum som er for deg.
Du starter fra bunnen av i dette faget. Programmet er laget nettopp for det.
Hva er Fagdiplom i forebygging av maritime ulykker?
Programmet gir en helhetlig opplæring for fagfolk som vil styrke ferdighetene sine i å identifisere og redusere risiko i det maritime miljøet. Du lærer å bruke velprøvde metoder og gjennomføre effektive strategier for å redusere sannsynligheten for og konsekvensene av hendelser. Solid teori og praktiske verktøy gjør at du kan forutse kritiske scenarier og ta informerte beslutninger som ivaretar sikkerheten til mannskap, last og miljø.
Programmet utmerker seg ved analyse av virkelige saker, proaktiv risikostyring, oppdatert internasjonalt regelverk, øvelser og praktiske oppgaver og veiledning fra bransjeeksperter med lang erfaring i forebygging av maritime ulykker. Det er et privat, profesjonelt nettprogram med sertifikat fra Navalis Institute.
Høydepunkter i programmet
- Analyse av virkelige saker: lær av tidligere feil slik at de ikke gjentas.
- Proaktiv risikostyring: innfør sikkerhetssystemer som forutser farer.
- Oppdatert internasjonalt regelverk: hold deg oppdatert på de nyeste reglene for maritim sikkerhet.
- Øvelser og praktiske oppgaver: test ferdighetene dine i simulerte nødsituasjoner.
- Bransjeeksperter: lær av fagfolk med lang erfaring i forebygging av maritime ulykker.
- Hendelsesgransking: analyser grunnårsakene til ulykker og utvikle effektive korrigerende tiltak.
Studieplan for Fagdiplom i forebygging av maritime ulykker
8 moduler. Velg en modul for å se innholdet.
Internasjonalt regelverk og styring av maritim sikkerhet
- 1.1. Historisk utvikling av maritim sikkerhet: lærdommer fra store skipskatastrofer
- 1.2. SOLAS-konvensjonen (sikkerhet for menneskeliv på sjøen): oppbygning, sentrale kapitler og løpende oppdatering
- 1.3. Den internasjonale koden for sikkerhetsstyring (ISM-koden): mål, retningslinjer og sikkerhetsstyringssystemer (SMS)
- 1.4. STCW-konvensjonen: opplæring, sertifisering og vaktstandarder for å forebygge menneskelig svikt
- 1.5. Ansvaret til sjøfartsmyndigheten, flaggstaten (Flag State) og havnestatskontrollen (Port State Control, PSC)
- 1.6. Klassifikasjonsselskapenes og vettinginspeksjonenes (SIRE, CDI) rolle i risikoforebygging
- 1.7. Lokale og internasjonale regelverk for vern av det marine miljøet (MARPOL) og operasjonell risikostyring
- 1.8. ISM-koden og sikkerhetsstyringssystemer
Menneskelige faktorer, ergonomi og organisatorisk risikostyring
- 2.1. Den menneskelige faktoren i opphavet til maritime ulykker: utmattelse, stress, selvtilfredshet og arbeidsoverbelastning
- 2.2. Årsaksmodeller for ulykker: James Reasons sveitserostmodell, dominomodellen og barriereanalyse
- 2.3. Bridge og Engine Resource Management (BRM / ERM): teamarbeid, tydelig kommunikasjon og beslutningstaking i kriser
- 2.4. Ergonomi i utformingen av bro, maskinrom og dekksutstyr for å redusere operasjonelle feil
- 2.5. Sikkerhetskultur (Safety Culture) og rettferdig kultur (Just Culture): ikke-straffende rapportering av hendelser og nestenulykker (near-misses)
- 2.6. Vurdering av mannskapets fysiske og mentale skikkethet: forebygging av rusmiddelbruk og styring av hvile om bord
- 2.7. Lederskap, situasjonsbevissthet (Situational Awareness) og endringsledelse i flerkulturelle mannskaper
- 2.8. Utmattelse og hviletid
Årsaksanalyse og gransking av maritime ulykker
- 3.1. IMOs kode for gransking av sjøulykker (Accident Investigation Code)
- 3.2. Metoder for grunnårsaksanalyse (RCA): 5 Hvorfor, Ishikawa-diagram, feiltreanalyse (FTA) og TRIPOD Beta
- 3.3. Innsamling og sikring av bevis på ulykkesstedet: VDR-data, navigasjonslogger, prøver og vitneforklaringer
- 3.4. Avhør av vitner og mannskap: ikke-tvingende avhørsteknikker og kognitive skjevheter i granskingen
- 3.5. Vurdering av svikt i mekaniske komponenter, materialtretthet og feil i automatiserte kontrollsystemer
- 3.6. Utarbeidelse av granskingsrapporter: strukturering av funn, konklusjoner og sikkerhetsanbefalinger
- 3.7. Analyse av virkelige case: kjente kollisjoner, masseutgrunnstøtinger, branner og forlis
- 3.8. Metoder for grunnårsaksanalyse
Forebygging av kollisjoner, grunnstøtinger og navigasjonsulykker
- 4.1. Kritisk analyse av de internasjonale sjøveisreglene for å forebygge kollisjoner på sjøen (COLREG): operativ tolkning og vanlige feil
- 4.2. Forebygging av grunnstøtinger og kontakter: klaring under kjølen (UKC), samspill mellom vann og skrog (squat) og vurdering av bunnrisiko
- 4.3. Risiko ved overdreven eller feil bruk av navigasjonsteknologi (ECDIS, ARPA, AIS) og forebygging av skjermfiksering
- 4.4. Sikkerhetsrutiner for navigering i dårlig vær, redusert sikt og trange farvann
- 4.5. Los- og havneslepeoperasjoner: kommunikasjonsgrensesnittet mellom los og kaptein og risikostyring i kritiske manøvrer
- 4.6. Sikkerhetsstyring i trafikkseparasjonssystemer (TSS), trafikktette led og fiskeområder
- 4.7. Navigasjonsrevisjoner om bord og på avstand (Navigational Audits) som forebyggende verktøy
- 4.8. Bridge resource management
Forebygging av brann og eksplosjon og sikkerhet i maskinrommet
- 5.1. Brannelementene og brannpyramiden: tennkilder om bord, varme overflater og drivstofflekkasjer under høyt trykk
- 5.2. Brannrisikovurdering i maskinrom, lasterom og innredning
- 5.3. Systemer for tidlig deteksjon av røyk, flamme og gass; vedlikehold og pålitelighetstesting
- 5.4. Faste slokkesystemer (CO2, vanntåke / Hi-Fog, skum) og operasjonelle risikoer for mannskapet
- 5.5. Sikkerhet ved bunkring, drivstoffoverføring og varme arbeider (Hot Work Procedures)
- 5.6. Eksplosive atmosfærer (ATEX) og kontroll av statisk elektrisitet på tankskip (olje-, kjemikalie- og gasstankere)
- 5.7. Organisering av brannlaget om bord, effektive øvelser og vedlikehold av SCBA-utstyr
- 5.8. Forebyggende vedlikehold av maskineri
Sikkerhet ved maritimt arbeid, på dekk og i trange rom
- 6.1. Arbeidstillatelse (Permit to Work, PTW) og operasjonell risikoanalyse (JSA / HAZID) for høyrisikooppgaver
- 6.2. Rutiner for sikker adgang til trange rom: gassovervåking, ventilasjon, O2-måling og redningsprotokoll
- 6.3. Forebygging av ulykker ved fortøyningsoperasjoner (Mooring Operations): snap-back-soner og slitasje på tauverk
- 6.4. Arbeid i høyden og utenbords (Overboard): bruk av sele, livliner og suspensjonsprotokoller
- 6.5. Sikkerhet ved lasthåndtering og sjøsikring (containere, tørrlast i bulk, tung last og last med spesielle dimensjoner)
- 6.6. Forebygging av fall på samme og ulikt nivå, orden og ryddighet (Housekeeping) i arbeidsområder på dekk
- 6.7. Valg, kontroll og riktig bruk av personlig verneutstyr (PPE) for maritim bruk
- 6.8. Arbeidstillatelser og trange rom
Beredskapsstyring, maritim berging og overlevelse
- 7.1. Beredskapsplaner om bord (SOPEP / SMPEP) og forberedelse til større nødsituasjoner
- 7.2. Responstaktikker i kritiske situasjoner: mann over bord (MOB), lekkasje og oversvømmelse, rorhavari og tap av kraft (blackout)
- 7.3. Søk- og redningsoperasjoner (SAR): bruk av IAMSAR-håndboken og samordning med hovedredningssentralene (MRCC)
- 7.4. Maritim berging og assistanse til skip i nød: LOF-kontrakter (Lloyd's Open Form), nødslep og nødhavner
- 7.5. Prosedyrer for forlating av skipet: vedlikehold, sikring og trygg fiering av redningsbåter og redningsflåter
- 7.6. Radioutstyr for nødsituasjoner (GMDSS): aktivering av EPIRB, SART og bærbare overlevelsesradioer
- 7.7. Overlevelsestaktikker til sjøs: forebygging av hypotermi, kuldesjokk og teknikker for langvarig flyting
- 7.8. Øvelser
Systematisk risikovurdering, anvendt teknologi og avsluttende prosjekt
- 8.1. Metoder for Formal Safety Assessment (FSA) i henhold til IMOs retningslinjer
- 8.2. Kvalitative og kvantitative risikoanalyseteknikker: HAZOP, Bow-Tie-analyse, FMEA og risikomatriser
- 8.3. Kunstig intelligens og IoT-sensorikk for å forutsi katastrofal svikt og forebygge kollisjoner
- 8.4. Sikkerhetsinspeksjoner basert på digitalisering, droner og varmekameraer for utilgjengelige områder
- 8.5. Forretningskontinuitet og operasjonell robusthet i rederier ved alvorlige ulykker
- 8.6. Kommunikasjonsprotokoller i kriser med myndigheter, forsikringsselskaper, redere og media
- 8.7. Presentasjon av det avsluttende prosjektet
- 8.8. Avsluttende prosjekt: utarbeidelse av en helhetlig risikovurdering, en plan for ulykkesforebygging og en simulert ulykkesgransking for en bestemt flåte eller skipstype
Varighet og format for Fagdiplom i forebygging av maritime ulykker
Programmet er på 800 timer. Fortell oss hvor mange timer du kan studere i uken, så sier vi deg når du faktisk blir ferdig.
Dette er tempoet de fleste studentene fullfører i. Det passer godt med delbetalingsplanen.
Faglig ledelse og fagstab
Undervisningsteamet i Navalis: yrkesaktive fagfolk som underviser og veileder i programmene.
Dr. Marina AlcoverFaglig leder og leder for kvalitetssikring
Siv.ing. Diego CifuentesFørstelektor i skipssveising og ikke-destruktiv testing; leder for QA/QC av sveiseforbindelser
Kapt. Javier Abaroa (MCA)Førstelektor i skipsmanøvrering, elektronisk navigasjon (ECDIS/radar/ARPA) og GMDSS; koordinator for STCW-etterlevelse og ressursstyring på broen
Dr. Pau FerrerFørstelektor i skipsteknikk og simulering; leder for Laboratoriet for hydrodynamikk og CFD
Dr. Nuria LlobregatFørstelektor i maritim meteorologi, SAR og operasjonell sikkerhet; koordinator for risikostyring i navigasjon
Siv.ing. Javier BañulsFørstelektor i elektroteknikk, automasjon og ETO-ingeniørfag; koordinator for elektronisk integrasjon og maskinromsalarmer
Siv.ing. Sofía MarquinaFørstelektor i materialer, kompositter og korrosjonsbeskyttelse; koordinator for fagområdet avanserte malinger og belegg
Siv.ing. Tomás RieraFørstelektor i fremdrift, alternativ energi og hybridsystemer; koordinator for energiytelse og vibrasjonerMål for Fagdiplom i forebygging av maritime ulykker
Karrieremuligheter etter Fagdiplom i forebygging av maritime ulykker
Spørsmål om Fagdiplom i forebygging av maritime ulykker
Å redusere risiko og forebygge ulykker i det maritime miljøet gjennom opplæring i sikkerhet, regelverk og risikostyring.
Programmet gjennomgår SOLAS, ISM-koden, STCW, MARPOL, COLREG og IAMSAR-håndboken, og arbeider med metoder som grunnårsaksanalyse, HAZOP, Bow-Tie, FMEA og Formal Safety Assessment (FSA).
Nettbasert med direktesendte økter; det finnes et hybridalternativ for praktiske opphold gjennom avtaler.
Det omfatter ulykkesforebygging på alle typer fartøy og maritime konstruksjoner, inkludert oljeplattformer.
Ja. Det avsluttende prosjektet består av en helhetlig risikovurdering, en plan for ulykkesforebygging og en simulert ulykkesgransking for en bestemt flåte eller skipstype.
Det er laget for offiserer i handelsflåten og kapteiner, men du kan også ta det med beslektet utdanning eller erfaring fra maritime operasjoner eller havneoperasjoner (minst 3 år). Opptakssamtalen avklarer om det passer for deg.
Nei. Programmet tas helt på nett og inkluderer ikke praksis; Navalis Institute formidler verken praksisplasser eller jobber.
Gjennom praktiske oppgaver vurdert med vurderingsskjema, standard operasjonsprosedyrer (SOP), sjekklister, mikroprøver og et anvendt avsluttende prosjekt.
Flere programmer innen Sikkerhet og overlevelse
Opptaksprosess
Du trenger ikke vente på å bli ringt opp. Er dokumentene dine i orden, kan du melde deg på i samme økt.
- Profil: utdanning innen handelsmarine, skipsteknikk eller beslektede fag, eller dokumentert erfaring fra maritim sektor (minst 3 år), med grunnleggende kunnskap om navigasjon, maritim sikkerhet og internasjonal sjølovgivning (SOLAS, MARPOL osv.). Tidligere opplæring i risikostyring, ulykkesgransking eller sikkerhetsrevisjon er en fordel.
- Språk: tilstrekkelig beherskelse av undervisningsspråket; grunnleggende teknisk engelsk anbefales.
- Tekniske ressurser: en datamaskin med stabil internettforbindelse for å følge de digitale øktene og aktivitetene.
- Opptak: søknad på nett, vurdering av profilen din og en kort samtale med det faglige teamet.
- 01SøknadPersonopplysninger, bakgrunn og dokumenter.
- 02Umiddelbar gjennomgangVi sjekker at alt er komplett og i orden.
- 03PåmeldingVelg engangsbetaling eller delbetaling og sikre deg plassen.
Opptaket er foreløpig til komiteen har godkjent dokumentene du har sendt inn. Oppfyller du ikke kravene, får du hele beløpet tilbake.
Spør oss før du melder deg på
Legg igjen kontaktinformasjonen din, så skriver opptakskontoret til deg og svarer på det du lurer på. Er du allerede sikker, kan du søke og betale i samme økt.