Fordypningsprogram i havbasert geoengineering og marin CO2-fjerning
Dette fordypningsprogrammet gjør deg i stand til å vurdere de marine teknikkene for CO2-fjerning som det forskes på i dag som et supplement til utslippskutt, på en grundig måte. Du studerer havets karbonkjemi, økt alkalitet i havet, blå karbon, senking av biomasse og elektrokjemisk fangst, sammen med miljørisikoen ved dem, systemer for måling, rapportering og verifikasjon (MRV) og det internasjonale styringsrammeverket, slik at du kan analysere prosjekter med vitenskapelig dømmekraft og uten udekkede løfter.
Sjekk av forkunnskaper
Dette er ferdighetene programmet gir deg. Kryss av for dem du allerede behersker, så forteller vi deg hvilken del av pensum som er for deg.
Du starter fra bunnen av i dette faget. Programmet er laget nettopp for det.
Hva er Fordypningsprogram i havbasert geoengineering og marin CO2-fjerning?
Dette fordypningsprogrammet gjør deg i stand til å vurdere de marine teknikkene for CO2-fjerning som det forskes på i dag som et supplement til utslippskutt, på en grundig måte. Du lærer å forstå karbonatsystemet og havets opptak av CO2, sammenligne biotiske og abiotiske tilnærminger etter konsistente kriterier, utforme MRV-planer basert på observasjoner og modeller og analysere økologiske virkninger og utilsiktede effekter, noe som åpner dører til forskningsinstitusjoner, oppstartsselskaper og klimakonsulenter.
Dette skiller fordypningsprogrammet fra andre: vitenskapelig grundighet, der hver teknikk analyseres ut fra det kjemiske grunnlaget, potensialet og usikkerhetene; et kritisk perspektiv på miljørisiko, bivirkninger og grensene for dagens kunnskap; MRV i sentrum, som viser hvordan fjernet karbon kan måles og verifiseres på en troverdig måte; styring og etikk, fra det internasjonale rammeverket til sosial lisens og allmenn medvirkning; og et sluttprosjekt der du gjennomfører den tekniske, miljømessige og regulatoriske vurderingen av et marint CO2-prosjekt.
Høydepunkter i programmet
- Vitenskapelig grundighet: hver teknikk analysert ut fra kjemisk grunnlag, potensial og usikkerheter.
- Kritisk perspektiv: miljørisiko, bivirkninger og grensene for dagens kunnskap.
- MRV i sentrum: hvordan fjernet karbon måles og verifiseres troverdig.
- Styring og etikk: det internasjonale rammeverket, sosial lisens og allmenn medvirkning.
- Ærlig ramme: fjerning studeres som et supplement til utslippskutt, aldri som en erstatning.
- Sluttprosjekt: den tekniske, miljømessige og regulatoriske vurderingen av et marint CO2-prosjekt.
Studieplan for Fordypningsprogram i havbasert geoengineering og marin CO2-fjerning
11 moduler. Velg en modul for å se innholdet.
Havet og det globale karbonkretsløpet
- 1.1. Det globale karbonbudsjettet
- 1.2. Havets rolle som sluk
- 1.3. Utveksling av CO2 mellom hav og atmosfære
- 1.4. Løselighetspumpen
- 1.5. Den biologiske karbonpumpen
- 1.6. Løst og partikulært organisk karbon
- 1.7. Lagring i sedimenter
- 1.8. Tidsskalaer for varighet
- 1.9. Slukets respons på klimaendringer
- 1.10. Hvorfor CO2-fjerning studeres
Karbonatsystemets kjemi
- 2.1. Karbonatlikevekten
- 2.2. pH, alkalitet og uorganisk karbon
- 2.3. Sjøvannets bufferkapasitet
- 2.4. Metning av kalsiumkarbonat
- 2.5. Havforsuring
- 2.6. Måling av karbonatparametere
- 2.7. Beregninger med åpne verktøy
- 2.8. Naturlig variasjon i systemet
- 2.9. Kjemi i kystområder
- 2.10. Vanlige tolkningsfeil
Oversikt over marin CO2-fjerning
- 3.1. Utslippsreduksjon kontra fjerning
- 3.2. Klassifisering av marine tilnærminger
- 3.3. Teknologisk modenhetsnivå
- 3.4. Teoretisk og realistisk potensial
- 3.5. Lagringens varighet
- 3.6. Skalerbarhet og begrensninger
- 3.7. Internasjonale referansevurderinger
- 3.8. Rolle i IPCC-scenarioer
- 3.9. Risiko for svekket innsats for utslippskutt
- 3.10. Dagens forskningsagenda
Økt alkalitet i havet
- 4.1. Det kjemiske grunnlaget for økt alkalitet
- 4.2. Alkaliske mineraler og materialer
- 4.3. Akselerert forvitring langs kysten
- 4.4. Tilsetning ved renseanlegg
- 4.5. Sekundær utfelling av karbonat
- 4.6. Virkninger på marine organismer
- 4.7. Spredning og blanding i havet
- 4.8. Tallfesting av ekstra CO2-opptak
- 4.9. Laboratorie- og feltforsøk
- 4.10. Utfordringer ved oppskalering
Biologiske tilnærminger og blå karbon
- 5.1. Blå karbon i mangrover, strandenger og sjøgressenger
- 5.2. Restaurering av kystøkosystemer
- 5.3. Dyrking av makroalger i stor skala
- 5.4. Senking av biomasse til dyphavet
- 5.5. Gjødsling med næringsstoffer
- 5.6. Kunstig oppstrømning
- 5.7. Usikkerheter ved biotiske tilnærminger
- 5.8. Konkurranse om næringsstoffer og fjernvirkninger
- 5.9. Tilleggsgevinster for biologisk mangfold
- 5.10. Lærdom fra tidligere forsøk
Elektrokjemiske og tekniske tilnærminger
- 6.1. Direkte fangst av CO2 fra sjøvann
- 6.2. Elektrokjemiske prosesser for surhet og alkalitet
- 6.3. Integrering med avsaltingsanlegg
- 6.4. Integrering med kraftverk
- 6.5. Behov for fornybar energi
- 6.6. Produkter og biprodukter
- 6.7. Geologisk lagring av fanget CO2
- 6.8. Livsløpsvurdering
- 6.9. Kostnader og læringskurver
- 6.10. Status for pilotprosjekter
Miljørisiko og virkninger
- 7.1. Rammeverk for konsekvensutredning
- 7.2. Virkninger på plankton
- 7.3. Virkninger på kalkdannende organismer
- 7.4. Sporstoffer og urenheter
- 7.5. Endringer i turbiditet og lys
- 7.6. Oksygensvinn og virkninger i dypvann
- 7.7. Samspill med fiskeri og havbruk
- 7.8. Samlede virkninger
- 7.9. Økologisk overvåking
- 7.10. Føre-var-prinsippet
Måling, rapportering og verifikasjon (MRV)
- 8.1. Prinsipper for et MRV-system
- 8.2. Referansescenario og addisjonalitet
- 8.3. Direkte måling i havet
- 8.4. Havmodellenes rolle
- 8.5. Usikkerhet og sikkerhetsmarginer
- 8.6. Varighet og reversering
- 8.7. Lekkasje og indirekte virkninger
- 8.8. Uavhengig verifikasjon
- 8.9. Åpenhet og åpne data
- 8.10. Utforming av en MRV-plan
Styring, rett og markeder
- 9.1. FNs havrettskonvensjon
- 9.2. Londonkonvensjonen og Londonprotokollen
- 9.3. Konvensjonen om biologisk mangfold
- 9.4. Nasjonal regulering av aktiviteter til sjøs
- 9.5. Tillatelser for feltforsøk
- 9.6. Frivillige karbonmarkeder
- 9.7. Metodikker og sertifiseringsstandarder
- 9.8. Integritet i karbonkreditter
- 9.9. Regnskapsføring i nasjonale utslippsregnskap
- 9.10. Ansvar og erstatning for skader
Etikk, samfunn og kommunikasjon
- 10.1. Etikken ved å gripe inn i havet
- 10.2. Klimarettferdighet og fordeling av risiko
- 10.3. Involvering av kystsamfunn
- 10.4. Sosial lisens til å drive
- 10.5. Allmennhetens oppfatning av geoengineering
- 10.6. Kommunikasjon av usikkerhet
- 10.7. Unngå grønnvasking
- 10.8. Ansvarlig forskning
- 10.9. Styring av forskning
- 10.10. Dialog mellom vitenskap, næringsliv og samfunn
Sluttprosjekt
- 11.1. Valg av teknikk og lokalitet
- 11.2. Gjennomgang av kunnskapsstatus
- 11.3. Oseanografisk karakterisering av området
- 11.4. Anslag over fjerningspotensial
- 11.5. Livsløpsvurdering
- 11.6. Vurdering av miljørisiko
- 11.7. Utforming av MRV-planen
- 11.8. Regulatorisk og samfunnsmessig analyse
- 11.9. Skriving av prosjektrapporten
- 11.10. Presentasjon for en bedømmelseskomité
Varighet og format for Fordypningsprogram i havbasert geoengineering og marin CO2-fjerning
Programmet er på 1 500 timer. Fortell oss hvor mange timer du kan studere i uken, så sier vi deg når du faktisk blir ferdig.
Dette er tempoet de fleste studentene fullfører i. Det passer godt med delbetalingsplanen.
Faglig ledelse og fagstab
Undervisningsteamet i Navalis: yrkesaktive fagfolk som underviser og veileder i programmene.
Dr. Marina AlcoverFaglig leder og leder for kvalitetssikring
Siv.ing. Diego CifuentesFørstelektor i skipssveising og ikke-destruktiv testing; leder for QA/QC av sveiseforbindelser
Kapt. Javier Abaroa (MCA)Førstelektor i skipsmanøvrering, elektronisk navigasjon (ECDIS/radar/ARPA) og GMDSS; koordinator for STCW-etterlevelse og ressursstyring på broen
Dr. Pau FerrerFørstelektor i skipsteknikk og simulering; leder for Laboratoriet for hydrodynamikk og CFD
Dr. Nuria LlobregatFørstelektor i maritim meteorologi, SAR og operasjonell sikkerhet; koordinator for risikostyring i navigasjon
Siv.ing. Javier BañulsFørstelektor i elektroteknikk, automasjon og ETO-ingeniørfag; koordinator for elektronisk integrasjon og maskinromsalarmer
Siv.ing. Sofía MarquinaFørstelektor i materialer, kompositter og korrosjonsbeskyttelse; koordinator for fagområdet avanserte malinger og belegg
Siv.ing. Tomás RieraFørstelektor i fremdrift, alternativ energi og hybridsystemer; koordinator for energiytelse og vibrasjonerMål for Fordypningsprogram i havbasert geoengineering og marin CO2-fjerning
Karrieremuligheter etter Fordypningsprogram i havbasert geoengineering og marin CO2-fjerning
Spørsmål om Fordypningsprogram i havbasert geoengineering og marin CO2-fjerning
Nei. De fleste er på forsknings- eller pilotstadiet. Programmet analyserer dem sammen med usikkerhetene, uten å presentere dem som utprøvde løsninger.
Nei. De studeres som et mulig supplement, aldri som et alternativ til å kutte utslipp.
Det er ikke nødvendig. Programmet dekker det grunnleggende i marin karbonkjemi.
Ja. Du bruker åpne oseanografiske data, publiserte resultater og fritt tilgjengelige beregningsverktøy.
Du gjennomfører en teknisk, miljømessig, regulatorisk og samfunnsmessig vurdering av et prosjekt for marin CO2-fjerning.
Fordypningsprogrammet gjennomføres helt på nett, med en virtuell campus som er tilgjengelig døgnet rundt, direktesendte økter som tas opp, og veiledning. Det omfatter 1 500 studietimer fordelt på 11 moduler på rundt 136 timer hver, og du går fram i ditt eget tempo innenfor tidsplanen du får når du melder deg på.
Flere programmer innen Klima og oseanografi
Opptaksprosess
Du trenger ikke vente på å bli ringt opp. Er dokumentene dine i orden, kan du melde deg på i samme økt.
- Profil: for personer med utdanning i marine fag, kjemi, fysikk eller ingeniørfag som vil spesialisere seg i karbonfjerning, fagfolk i klima- og karbonmarkedsselskaper som vurderer prosjekter og metodikker, ansatte i offentlig forvaltning som skal regulere eller godkjenne forsøk til sjøs, miljøkonsulenter som analyserer virkningene av ny marin teknologi, og forskere som vil utvide perspektivet sitt mot anvendelse og styring. En grad i marine fag, kjemi, fysikk, miljøfag, ingeniørfag eller et beslektet felt, eller dokumentert yrkeserfaring fra klima-, miljø- eller maritim sektor, anbefales.
- Språk: gode nok norskkunnskaper til å følge undervisningen og den tekniske dokumentasjonen.
- Tekniske ressurser: en datamaskin med stabil internettforbindelse, en oppdatert nettleser og et kamera til direktesendte økter og prosjektpresentasjoner.
- Opptak: søknad på nett, gjennomgang av profilen din og et kort intervju med fagteamet.
- 01SøknadPersonopplysninger, bakgrunn og dokumenter.
- 02Umiddelbar gjennomgangVi sjekker at alt er komplett og i orden.
- 03PåmeldingVelg engangsbetaling eller delbetaling og sikre deg plassen.
Opptaket er foreløpig til komiteen har godkjent dokumentene du har sendt inn. Oppfyller du ikke kravene, får du hele beløpet tilbake.
Spør oss før du melder deg på
Legg igjen kontaktinformasjonen din, så skriver opptakskontoret til deg og svarer på det du lurer på. Er du allerede sikker, kan du søke og betale i samme økt.