Fordypningsprogram i bioremediering av marine utslipp og forurensning
Dette fordypningsprogrammet gjør deg i stand til å utforme og vurdere biologiske løsninger på marin forurensning. Du studerer hvordan hydrokarboner, tungmetaller, mikroplast og nye miljøgifter oppfører seg i havet, rollen til nedbrytende mikroorganismer, alger og andre organismer, og bioremedieringsteknikkene som kan brukes langs kysten, i sedimenter og i havner, integrert i beredskapsplaner for akutt forurensning og i det internasjonale regelverket, med kriterier for effekt, miljøsikkerhet og overvåking.
Sjekk av forkunnskaper
Dette er ferdighetene programmet gir deg. Kryss av for dem du allerede behersker, så forteller vi deg hvilken del av pensum som er for deg.
Du starter fra bunnen av i dette faget. Programmet er laget nettopp for det.
Hva er Fordypningsprogram i bioremediering av marine utslipp og forurensning?
Dette fordypningsprogrammet gjør deg i stand til å utforme og vurdere biologiske løsninger på marin forurensning. Du forstår hva som skjer med forurensende stoffer i havet og hvilke virkninger de har, bruker mikroorganismer, alger og planter til å bryte dem ned eller holde dem tilbake, planlegger biostimulering og bioaugmentering med sikkerhetskriterier og vurderer effekten med kjemiske og biologiske indikatorer, noe som åpner døren til miljørådgivning, havner, offentlig forvaltning og selskaper innen oljevernberedskap.
Det som skiller fordypningsprogrammet fra andre: en anvendt tilnærming, fra forurensningens mikrobiologi til tiltak langs kysten og i havn; alle typer forurensning, med hydrokarboner, metaller, plast, næringssalter og nye miljøgifter; beredskap mot akutt forurensning, med bioremediering integrert i beredskapsplanene; grundig vurdering gjennom overvåking, indikatorer og økologisk risikoanalyse; og et sluttprosjekt der du utarbeider en bioremedieringsplan for et reelt forurensningsscenario.
Høydepunkter i programmet
- Anvendt tilnærming: fra forurensningens mikrobiologi til tiltak langs kysten og i havn.
- All forurensning: hydrokarboner, metaller, plast, næringssalter og nye miljøgifter.
- Beredskap: bioremediering integrert i beredskapsplaner for akutt forurensning.
- Grundig vurdering: overvåking, indikatorer og økologisk risikoanalyse.
- Internasjonalt rammeverk: UNCLOS, MARPOL, OPRC-konvensjonen og europeiske havstrategier.
- Sluttprosjekt: en bioremedieringsplan for et reelt forurensningsscenario.
Studieplan for Fordypningsprogram i bioremediering av marine utslipp og forurensning
11 moduler. Velg en modul for å se innholdet.
Marin forurensning: kilder og oppførsel
- 1.1. Landbaserte og maritime forurensningskilder
- 1.2. Transport og spredning i havet
- 1.3. Fordeling mellom vann, sediment og biota
- 1.4. Bioakkumulering og biomagnifisering
- 1.5. Økotoksikologiske effekter
- 1.6. Kronisk og akutt forurensning
- 1.7. Kystsoner og estuarier
- 1.8. Havner og havnebassenger
- 1.9. Historisk sedimentforurensning
- 1.10. Forurensningsindikatorer
Mikrobiologien bak biologisk nedbrytning
- 2.1. Marine mikrobielle samfunn
- 2.2. Hydrokarbonnedbrytende bakterier
- 2.3. Nedbrytende marine sopper
- 2.4. Aerobe metabolske veier
- 2.5. Anaerob nedbrytning
- 2.6. Biosurfaktanter
- 2.7. Mikrobielle konsortier
- 2.8. Faktorer som begrenser nedbrytningen
- 2.9. Molekylære overvåkingsteknikker
- 2.10. Mikrobiell økologi etter et utslipp
Oljesøl
- 3.1. Typer råolje og drivstoff
- 3.2. Forvitring av olje i havet
- 3.3. Oppførsel langs kysten og i sediment
- 3.4. Mekanisk og kjemisk bekjempelse
- 3.5. Dispergeringsmidler og debatten rundt dem
- 3.6. Bioremediering på strender
- 3.7. Bioremediering i strandenger og mangrove
- 3.8. Erfaringer fra store oljesøl
- 3.9. Langtidsovervåking
- 3.10. Restaurering etter et utslipp
Tungmetaller og uorganiske forurensninger
- 4.1. Kilder til metaller i det marine miljøet
- 4.2. Spesiering og biotilgjengelighet
- 4.3. Kvikksølv og metylkvikksølv
- 4.4. Kadmium, bly og kobber
- 4.5. Tinnorganiske forbindelser fra bunnstoff
- 4.6. Biosorpsjon og bioakkumulering
- 4.7. Mikrobiell utfelling
- 4.8. Fytoremediering og alger
- 4.9. Forurensede havnesedimenter
- 4.10. Håndtering av mudringsmasser
Plast, mikroplast og nye miljøgifter
- 5.1. Plastens kretsløp i havet
- 5.2. Mikroplast og nanoplast
- 5.3. Mikrobiell nedbrytning av polymerer
- 5.4. Plastnedbrytende enzymer
- 5.5. Dagens grenser for biologisk nedbrytning
- 5.6. Legemidler og produkter til personlig pleie
- 5.7. Perfluorerte forbindelser
- 5.8. Plantevernmidler og hormonforstyrrende stoffer
- 5.9. Analysemetoder
- 5.10. Forskningsprioriteringer
Næringssalter, eutrofiering og avløpsvann
- 6.1. Overskudd av næringssalter i kystsoner
- 6.2. Eutrofiering og oksygensvinn
- 6.3. Skadelige algeoppblomstringer
- 6.4. Biologisk avløpsrensing
- 6.5. Konstruerte våtmarker
- 6.6. Biofiltrering med muslinger og alger
- 6.7. Integrert multitrofisk akvakultur
- 6.8. Avløp fra havbruk
- 6.9. Utslipp fra skip
- 6.10. Forvaltning av nedbørfelt og kyst
Bioremedieringsteknikker
- 7.1. Overvåket naturlig nedbrytning
- 7.2. Biostimulering med næringsstoffer
- 7.3. Bioaugmentering med utvalgte stammer
- 7.4. Bioremediering av sedimenter
- 7.5. Fytoremediering langs kysten
- 7.6. Fykoremediering med mikroalger
- 7.7. Bioreaktorer og biohauger
- 7.8. Kombinerte behandlinger
- 7.9. Bioteknologi og modifiserte organismer
- 7.10. Kriterier for valg av teknikk
Vurdering, overvåking og økologisk risiko
- 8.1. Karakterisering av lokaliteten
- 8.2. Utforming av behandlingsforsøk
- 8.3. Kjemiske indikatorer
- 8.4. Mikrobiologiske indikatorer
- 8.5. Økotoksikologiske biotester
- 8.6. Biomarkører i organismer
- 8.7. Økologisk risikoanalyse
- 8.8. Utforming av overvåkingsprogrammer
- 8.9. Kriterier for avslutning
- 8.10. Tekniske rapporter
Beredskap og håndtering av akutt forurensning
- 9.1. Organisering av aksjonen
- 9.2. Beredskapsplaner
- 9.3. Første vurdering og luftovervåking
- 9.4. Drivbanemodeller for oljesøl
- 9.5. Beskyttelse av sårbare områder
- 9.6. Strandrensing
- 9.7. Håndtering av avfall fra oljesøl
- 9.8. Samordning mellom myndigheter
- 9.9. Risikokommunikasjon
- 9.10. Øvelser og simuleringer
Regelverk og internasjonale instrumenter
- 10.1. UNCLOS og vern av det marine miljøet
- 10.2. MARPOL-konvensjonen
- 10.3. IMOs OPRC-konvensjon
- 10.4. Konvensjoner for regionale havområder
- 10.5. Rammedirektivet om havstrategi
- 10.6. Ansvar og erstatning ved forurensning
- 10.7. Konsekvensutredning
- 10.8. Godkjenning av behandlingsprodukter
- 10.9. Regelverk for mudring
- 10.10. Styring og medvirkning fra allmennheten
Sluttprosjekt
- 11.1. Valg av forurensningsscenario
- 11.2. Karakterisering av forurensningen
- 11.3. Karakterisering av miljøet
- 11.4. Analyse av alternativer
- 11.5. Utforming av behandlingen
- 11.6. Forslag til behandlingsforsøk
- 11.7. Overvåkingsplan
- 11.8. Risiko- og kostnadsanalyse
- 11.9. Skriving av prosjektrapporten
- 11.10. Presentasjon for et vurderingspanel
Varighet og format for Fordypningsprogram i bioremediering av marine utslipp og forurensning
Programmet er på 1 500 timer. Fortell oss hvor mange timer du kan studere i uken, så sier vi deg når du faktisk blir ferdig.
Dette er tempoet de fleste studentene fullfører i. Det passer godt med delbetalingsplanen.
Faglig ledelse og fagstab
Undervisningsteamet i Navalis: yrkesaktive fagfolk som underviser og veileder i programmene.
Dr. Marina AlcoverFaglig leder og leder for kvalitetssikring
Siv.ing. Diego CifuentesFørstelektor i skipssveising og ikke-destruktiv testing; leder for QA/QC av sveiseforbindelser
Kapt. Javier Abaroa (MCA)Førstelektor i skipsmanøvrering, elektronisk navigasjon (ECDIS/radar/ARPA) og GMDSS; koordinator for STCW-etterlevelse og ressursstyring på broen
Dr. Pau FerrerFørstelektor i skipsteknikk og simulering; leder for Laboratoriet for hydrodynamikk og CFD
Dr. Nuria LlobregatFørstelektor i maritim meteorologi, SAR og operasjonell sikkerhet; koordinator for risikostyring i navigasjon
Siv.ing. Javier BañulsFørstelektor i elektroteknikk, automasjon og ETO-ingeniørfag; koordinator for elektronisk integrasjon og maskinromsalarmer
Siv.ing. Sofía MarquinaFørstelektor i materialer, kompositter og korrosjonsbeskyttelse; koordinator for fagområdet avanserte malinger og belegg
Siv.ing. Tomás RieraFørstelektor i fremdrift, alternativ energi og hybridsystemer; koordinator for energiytelse og vibrasjonerMål for Fordypningsprogram i bioremediering av marine utslipp og forurensning
Karrieremuligheter etter Fordypningsprogram i bioremediering av marine utslipp og forurensning
Spørsmål om Fordypningsprogram i bioremediering av marine utslipp og forurensning
Nei. Effekten avhenger av forurensningen og miljøet; programmet lærer deg når det passer og når det ikke gjør det.
Ja, inkludert mikrobiell og enzymatisk nedbrytning, som presenteres som et aktivt forskningsfelt med dagens begrensninger.
Det erstatter ikke offentlig godkjent beredskapsopplæring, men gir deg et solid teknisk grunnlag.
Ja. MARPOL, IMOs OPRC-konvensjon, UNCLOS og europeisk regelverk om havstrategi.
Du utarbeider en komplett bioremedieringsplan for et bestemt scenario med marin forurensning.
Fordypningsprogrammet gjennomføres helt på nett, med en virtuell campus som er tilgjengelig døgnet rundt, direktesendte økter som tas opp, og veiledning. Det omfatter 1 500 studietimer fordelt på 11 moduler på rundt 136 timer hver, og du går fram i ditt eget tempo innenfor tidsplanen du får når du melder deg på.
Flere programmer innen Biologi og bevaring
Opptaksprosess
Du trenger ikke vente på å bli ringt opp. Er dokumentene dine i orden, kan du melde deg på i samme økt.
- Profil: rettet mot ferdigutdannede innen biologi, miljøfag, kjemi eller marine fag som vil spesialisere seg på opprydding av forurensning, ansatte i havner og offentlig forvaltning som forvalter vann- og sedimentkvalitet, miljørådgivere som utarbeider utredninger og gjenopprettingsplaner, fagfolk innen oljevernberedskap som ser etter biologiske alternativer, og miljø- og kjemiingeniører med interesse for biologiske behandlingsmetoder. En grad innen biologi, miljøfag, marine fag, kjemi, miljø- eller kjemiteknikk eller et beslektet fagfelt, eller dokumentert yrkeserfaring fra miljøforvaltning, anbefales.
- Språk: gode nok norskkunnskaper til å følge undervisningen og den tekniske dokumentasjonen.
- Tekniske ressurser: en datamaskin med stabil internettforbindelse, en oppdatert nettleser og et kamera til direktesendte økter og prosjektpresentasjoner.
- Opptak: søknad på nett, gjennomgang av profilen din og et kort intervju med fagteamet.
- 01SøknadPersonopplysninger, bakgrunn og dokumenter.
- 02Umiddelbar gjennomgangVi sjekker at alt er komplett og i orden.
- 03PåmeldingVelg engangsbetaling eller delbetaling og sikre deg plassen.
Opptaket er foreløpig til komiteen har godkjent dokumentene du har sendt inn. Oppfyller du ikke kravene, får du hele beløpet tilbake.
Spør oss før du melder deg på
Legg igjen kontaktinformasjonen din, så skriver opptakskontoret til deg og svarer på det du lurer på. Er du allerede sikker, kan du søke og betale i samme økt.