Fordypningsprogram i smarte havner og dekarbonisering av havner
Led omstillingen av havner til digitale, automatiserte og utslippsfrie knutepunkter. Et privat, nettbasert profesjonsprogram med sertifikat fra Navalis Institute.
Sjekk av forkunnskaper
Dette er ferdighetene programmet gir deg. Kryss av for dem du allerede behersker, så forteller vi deg hvilken del av pensum som er for deg.
Du starter fra bunnen av i dette faget. Programmet er laget nettopp for det.
Hva er Fordypningsprogram i smarte havner og dekarbonisering av havner?
Fordypningsprogrammet i smarte havner og dekarbonisering av havner forbereder deg på å lede omstillingen av havner til digitale, automatiserte og utslippsfrie knutepunkter. Du studerer digitale havneplattformer (Port Community Systems, maritimt single window, digitale tvillinger), terminalautomatisering, landstrøm til skip ved kai (OPS), produksjon av fornybar energi i havnen, forsyning av alternative drivstoff og planlegging av dekarbonisering.
Det er et privat, nettbasert profesjonsprogram fra Navalis Institute som samler digital transformasjon og energiomstilling i havnen i én enkelt utdanning og avsluttes med et anvendt prosjekt. Når du er ferdig, mottar du et privat profesjonssertifikat fra Navalis Institute.
Høydepunkter i programmet
- Dobbelt fokus: Digital transformasjon og energiomstilling i havnen i ett enkelt program.
- Europeisk regelverk: AFIR-forordningen, FuelEU Maritime og plikten til landstrømtilkobling ved kai.
- Reell teknologi: 5G, IoT, digitale tvillinger, automatiserte terminaler og blokkjede i logistikk.
- Havneenergi: Mikronett, fornybar energi, lagring og hydrogen i havnen.
- Anvendt prosjekt: Masterplan for en smart og utslippsfri havn.
- Led endringen: Forbered deg på å lede strategiske prosjekter i havnemyndigheter og terminaler.
Studieplan for Fordypningsprogram i smarte havner og dekarbonisering av havner
11 moduler. Velg en modul for å se innholdet.
Fremtidens havn: trender og strategi
- 1.1. Havnenes endrede rolle i logistikkjeden
- 1.2. Konseptet smart havn (smart port)
- 1.3. Konseptet grønn og utslippsfri havn
- 1.4. Modeller for havnestyring
- 1.5. Konkurranse mellom havner og tiltrekningsfaktorer
- 1.6. Ledende havner innen innovasjon
- 1.7. Havnesamfunnet og aktørene i det
- 1.8. Strategisk havneplanlegging
- 1.9. Resultatindikatorer
- 1.10. Europeisk og internasjonal finansiering av innovasjon
Digitale plattformer og datautveksling
- 2.1. Port Community Systems (PCS)
- 2.2. Europeisk maritimt single window
- 2.3. Just-in-time-ankomst
- 2.4. Datastandarder: IMO FAL og DCSA
- 2.5. Interoperabilitet mellom havner og rederier
- 2.6. API-er og åpne plattformer
- 2.7. Blokkjede og sporbarhet for dokumenter
- 2.8. Datastyring og dataeierskap
- 2.9. Cybersikkerhet for havneplattformer
- 2.10. Suksesshistorier innen digitalisering
IoT, tilkobling og digitale tvillinger for havner
- 3.1. Private 5G-nett i havner
- 3.2. IoT-sensorer i infrastruktur og utstyr
- 3.3. Miljøovervåking i sanntid
- 3.4. Havnens digitale tvilling
- 3.5. Simulering av drift og kapasitet
- 3.6. Styring av vei- og jernbanetrafikk
- 3.7. Videoanalyse og kunstig intelligens
- 3.8. Prediktivt vedlikehold av infrastruktur
- 3.9. Dataplattformer og integrasjon
- 3.10. Avkastning på digitale prosjekter
Terminalautomatisering
- 4.1. Terminaltyper og automatiseringsnivåer
- 4.2. Automatiserte portalkraner og lagerkraner
- 4.3. Automatisk styrte kjøretøy (AGV) og straddle carriers
- 4.4. Terminaloperativsystemer (TOS)
- 4.5. Automatiske porter og OCR-gjenkjenning
- 4.6. KI-basert optimalisering av planlegging
- 4.7. Sikkerhet i automatiserte terminaler
- 4.8. Arbeidsforhold og yrkesmessig omstilling
- 4.9. Kostnader og produktivitet
- 4.10. Eksempler på automatiserte terminaler
Landstrøm til skip ved kai (OPS)
- 5.1. Skipsutslipp i havn
- 5.2. Teknologi for elektrisk tilkobling av skip
- 5.3. Standardene IEC/IEEE 80005
- 5.4. Krav per skipstype: cruiseskip, ferger og containerskip
- 5.5. Nettilkobling og transformatorstasjoner
- 5.6. Frekvens- og spenningsomforming
- 5.7. Forpliktelser etter AFIR-forordningen og FuelEU Maritime
- 5.8. Tariff- og forretningsmodeller
- 5.9. Tilpasning av skip
- 5.10. Gjennomførte prosjekter og erfaringer
Fornybar energi og energistyring i havner
- 6.1. Energikartlegging av havnen
- 6.2. Solenergi og vindkraft i havneområder
- 6.3. Batterilagring
- 6.4. Havnemikronett
- 6.5. Elektrifisering av utstyr og kjøretøy
- 6.6. Energifellesskap i havner
- 6.7. Havner som knutepunkter for havvind
- 6.8. Kontrakter for fornybar energi
- 6.9. Energistyringssystemer (ISO 50001)
- 6.10. Overvåking og optimalisering av forbruket
Alternative drivstoff og hydrogenknutepunkter
- 7.1. Fremtidig etterspørsel etter alternative drivstoff
- 7.2. Forsyningsinfrastruktur for LNG og bio-LNG
- 7.3. Lagring og forsyning av metanol
- 7.4. Ammoniakkterminaler
- 7.5. Hydrogenknutepunkter i havner
- 7.6. Sikkerhet og planlegging av anlegg
- 7.7. Drivstoff til havneutstyr og lastebiler
- 7.8. Grønne skipsfartskorridorer
- 7.9. Samarbeid med energibransjen
- 7.10. Investeringsplanlegging
Utslippsregnskap og dekarboniseringsplaner
- 8.1. Metoder for utslippsregnskap i havner
- 8.2. Scope 1-, 2- og 3-utslipp
- 8.3. Luftkvalitet og helse i havnebyer
- 8.4. Nullutslippsmål
- 8.5. Reduksjonstiltak og prioritering av dem
- 8.6. Miljøbaserte tariffinsentiver
- 8.7. Miljøindekser for skip
- 8.8. Miljøsertifiseringer for havner
- 8.9. Kommunikasjon av resultater
- 8.10. Oppfølging og verifisering
Logistikk, intermodalitet og forholdet mellom havn og by
- 9.1. Jernbaneforbindelser og sjøveier som motorveier
- 9.2. Innlandsterminaler og tørrhavner
- 9.3. Styring av timebestilling for lastebiler
- 9.4. Bylogistikk og siste kilometer
- 9.5. Integrering av havnen i byen
- 9.6. Håndtering av cruise og turisme
- 9.7. Bruk av havneareal
- 9.8. Medvirkning fra innbyggerne
- 9.9. Robusthet mot klimaendringer
- 9.10. Arealplanlegging
Prosjektledelse, finansiering og innovasjon
- 10.1. Ledelse av omstillingsprosjekter i havner
- 10.2. Offentlig-privat samarbeid
- 10.3. Europeiske fond: CEF, Horisont Europa og Innovation Fund
- 10.4. Innovasjonsanskaffelser
- 10.5. Oppstartsmiljøer rundt havner
- 10.6. Organisatorisk endringsledelse
- 10.7. Opplæring og nye kompetanser
- 10.8. Prosjektevaluering
- 10.9. Risikostyring
- 10.10. Kommunikasjon og lederskap
Avsluttende prosjekt: masterplan for en smart og utslippsfri havn
- 11.1. Diagnose av den valgte havnen
- 11.2. Analyse av havnesamfunnet
- 11.3. Digital strategi og prioritering av prosjekter
- 11.4. Forslag til automatisering
- 11.5. Utforming av landstrøm til skip
- 11.6. Energiplan og fornybar energi
- 11.7. Utslippsregnskap og mål
- 11.8. Investerings- og finansieringsplan
- 11.9. Tidsplan og oppfølgingsindikatorer
- 11.10. Utarbeidelse av rapporten og forsvar for en komité
Varighet og format for Fordypningsprogram i smarte havner og dekarbonisering av havner
Programmet er på 1 500 timer. Fortell oss hvor mange timer du kan studere i uken, så sier vi deg når du faktisk blir ferdig.
Dette er tempoet de fleste studentene fullfører i. Det passer godt med delbetalingsplanen.
Faglig ledelse og fagstab
Undervisningsteamet i Navalis: yrkesaktive fagfolk som underviser og veileder i programmene.
Dr. Marina AlcoverFaglig leder og leder for kvalitetssikring
Siv.ing. Diego CifuentesFørstelektor i skipssveising og ikke-destruktiv testing; leder for QA/QC av sveiseforbindelser
Kapt. Javier Abaroa (MCA)Førstelektor i skipsmanøvrering, elektronisk navigasjon (ECDIS/radar/ARPA) og GMDSS; koordinator for STCW-etterlevelse og ressursstyring på broen
Dr. Pau FerrerFørstelektor i skipsteknikk og simulering; leder for Laboratoriet for hydrodynamikk og CFD
Dr. Nuria LlobregatFørstelektor i maritim meteorologi, SAR og operasjonell sikkerhet; koordinator for risikostyring i navigasjon
Siv.ing. Javier BañulsFørstelektor i elektroteknikk, automasjon og ETO-ingeniørfag; koordinator for elektronisk integrasjon og maskinromsalarmer
Siv.ing. Sofía MarquinaFørstelektor i materialer, kompositter og korrosjonsbeskyttelse; koordinator for fagområdet avanserte malinger og belegg
Siv.ing. Tomás RieraFørstelektor i fremdrift, alternativ energi og hybridsystemer; koordinator for energiytelse og vibrasjonerMål for Fordypningsprogram i smarte havner og dekarbonisering av havner
Karrieremuligheter etter Fordypningsprogram i smarte havner og dekarbonisering av havner
Spørsmål om Fordypningsprogram i smarte havner og dekarbonisering av havner
En havn som bruker data, tilkobling og automatisering for å være mer effektiv, sikker og bærekraftig, og som koordinerer hele havnesamfunnet digitalt.
Landstrøm til skip ved kai (Onshore Power Supply) gjør det mulig å slå av hjelpemotorene i havn og redusere utslipp og støy.
Ja. AFIR-forordningen, FuelEU Maritime og EU ETS analyseres med tanke på hvilken betydning de har for havnene.
Ja. Den strategiske, økonomiske og prosjektledelsesrelaterte delen er tilgjengelig for ledelsesprofiler.
En komplett masterplan for en smart og utslippsfri havn, for en reell havn.
100 % på nett, med virtuell campus tilgjengelig døgnet rundt, direktesendte økter som tas opp og veiledning med lærerstaben.
Programmet har en arbeidsmengde på 1500 timer. Du kan arbeide i ditt eget tempo innenfor kalenderen du får ved innmelding.
Hvert program har sin egen startdato, som står på denne siden og bekreftes av opptaksteamet når du ber om informasjon.
Flere programmer innen Havner og småbåthavner
Opptaksprosess
Du trenger ikke vente på å bli ringt opp. Er dokumentene dine i orden, kan du melde deg på i samme økt.
- Profil: Grad eller kvalifikasjon i bygg-, industri-, elektro-, telekommunikasjons- eller datateknikk, nautikk, økonomi eller logistikk; eller dokumentert yrkeserfaring fra havne- eller logistikksektoren.
- Språk: Tilstrekkelig beherskelse av undervisningsspråket til å følge forelesninger og materiell; grunnleggende teknisk engelsk anbefales, siden mye av regelverket og dokumentasjonen i sektoren er publisert på engelsk.
- Tekniske ressurser: Datamaskin med stabil internettforbindelse, oppdatert nettleser og kamera til direktesendte økter og prosjektforsvar.
- Opptak: Nettbasert søknad, vurdering av profilen din og en kort samtale med det akademiske teamet.
- 01SøknadPersonopplysninger, bakgrunn og dokumenter.
- 02Umiddelbar gjennomgangVi sjekker at alt er komplett og i orden.
- 03PåmeldingVelg engangsbetaling eller delbetaling og sikre deg plassen.
Opptaket er foreløpig til komiteen har godkjent dokumentene du har sendt inn. Oppfyller du ikke kravene, får du hele beløpet tilbake.
Spør oss før du melder deg på
Legg igjen kontaktinformasjonen din, så skriver opptakskontoret til deg og svarer på det du lurer på. Er du allerede sikker, kan du søke og betale i samme økt.